Kraft

Mathias Steinbru

Er det som binder alt sammen. Kraften av små ladede partikler som flyr rundt i en fart uforståelig for de flest av oss. Det er de små partiklene som holder alt sammen med usynlige bånd. Kraft. Det norske ordet er langt mer ladet enn det engelske ordet «stock». Selv om et lager kan holde så mangt, holder kraften mer.

Det er kraften som holder Credo oppe. Det er den enorme viljen, den egenartede staheten, den innebygde motstanden som gjør Credo til noe langt mer enn en restaurant.

Siden første gang jeg spiste på Credo har jeg fått føle den kraften. Den første gangen følte vi kraften av en kokk som ikke var der da, men som snart kom tilbake. Og når hun kom tilbake var kraften der som noe teksturalt, som noe som kunne smakes, kjennes og føles på kroppen.

Uten kraft, ingen Credo, og ingen trøndersk matrevolusjon. For all kraft har motkraft. Credo sprer om seg satellitter som fortsetter som små egne kraftsentrum og som holdes i bane. Selv om avstanden er stor, er tilhørigheten synlig.

Credo er kraft, det er vilje, det er stahet og egenart. Credo har motbevist alle gjennom nettopp kraften. Den store respekt for opphav og den manglende respekt for de etablerte sannheter er det som har gjort Credo til akkurat hva restauranten alltid har sagt de skal være.

En trosbekjennelse til råvaren og smaken. Det er det som er Credo. Det er det som har gjort Credo til hva det har vært i 25 år. Credo har bygget seg et enormt lager av minner, av bilder og av smaker. Credo er kraftens sentrum, og alle svever rundt Credo som vi alle svever rundt solen.

Og som med all energi, kraften forsvinner ikke, den går bare over i nye former.

La kraften være med dere alle, i nye 25, uansett i hvilken form den måtte være.